Jump to content

Metallurgen

Members
  • Posts

    1,660
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Metallurgen last won the day on March 26 2023

Metallurgen had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Metallurgen's Achievements

Mentor

Mentor (12/17)

  • Very Popular Rare
  • Reacting Well Rare
  • 10 years in
  • Conversation Starter
  • First Post

Recent Badges

151

Reputation

  1. Nablo 2210 skal være det samme som 1.2210 / 115CrV3. Dette er ganske mye karbon å ha i et stål, som gjør at stålet etter herding blir endel sprøere på samme hardhet enn et stål med mer moderat karboninnhold. I tillegg fører dette til at man kan få sementitt på korngrensene, spesielt om man essesveiser det, som gjør stålet enda mer utsatt for brudd og chipping. Man har de samme problema med UHB26C, som også er mye brukt. Jeg ville absolutt anbefale et stål med mindre karbon. 100Cr6 / 52100 vil være bedre siden det er mindre karbon, men her vil det kreve at smeden har endel erfaring. Stål som 15N20 og 80CrV2 vil være bedre da det lavere karboninnholdet gir høyere seighet og man unngår omtrent helt sementitt på korngrensene. Det er fortsatt mer en nok karbon til å få en god hardhet og eggholdbarhet. Det er ikke sånn at ståla blir bedre jo høyere karboninnholdet er, selv om man har mye erfaring, så stål som 15N20 og 80CrV2 vil være de beste ståla både for nybegynnere og erfarne smeder.
  2. Den er laget i A8-mod. Ganske lenge siden jeg laga de så husker ikke helt antallet, men er 2-4 stk.
  3. Kan nok være at den er litt myk fra herdinga da.
  4. Da burde avkullinga vært slipt bort ja. Hva spikka du i? Tørt treverk? Mye kvist? Gjerne mær med litt tykkelse >2 mm, som et belte, og kjøttsiden ut.
  5. De er nok alle i relativt rent kommer, men de vil bli forma og kan da få noe arbeidsherding. Kopperplater kan komme i forskjellige hardheter der dette er gjort med kaldvasling. Tykkelse på koppermantel vil nok også ha en effekt, der tynnere mantel vil virke mykere.
  6. Det du beskriver kan tyde på at kniven er litt myk. Dette har ikke noe med stålet å gjøre, men herdeprosessen. Det kan enten være avkulling, og da vil eggen bli bedre etterhvert som dy bryner eggen mer og har tatt bort et par tidles millimeter. Alternativt er det at stålet er litt mykt helt igjennom, som kan komme av litt lang tid fra ovn til kjølemedie. Bryneteknikken e rikke så dum den, men går kanskje litt lettere med større bryne. For stropping så ta en lærbit og lim på en planke, da har du litt bedre kontroll på vinkel. Trenger ikke å ha skaft som på bildet:
  7. Trådstarters erfaring baserer seg nok mest på at dette er et stål som er brukt i mye rimelige kniver, og har dermed ofte dårlig herding også. Med rett herding er 420 J2 et greit stål der hvor man trenger en seig egg og samtidig rustmotstand, som felt og overøevelseskniver. Men akkurat til jaktbruk vil man gjerne ofre litt seighet til fordel for slitasjemotstand, så 420J2 vil ikke være et veldig godt stål til den bruken. Det fungerer nok greit, men du må være forberedt på å bryne litt.
  8. Terävä er mye kniv for pengene. De kompromissene de har gjort, som å ikke planslipe og gummiskaft, er med på å holde prisen så lav. Stålvalg og konstruksjon er bedre en mange dyrere kniver. Den vil være bedre enn Casstrøm i Sleipnerstål, da 80CrV2 er seigere og mer motstandig mot chipping, så du kan ha spissere eggvinkel på 80CrV2. Sleipneren må du være forsiktig å batonere med. Casstrømen har en finere geometri til bushcraft og finarbeid, så der blir det jo en vurderingssak.
  9. Bilder viser konvensjonell gjennomherding, ja, men vil tro det er induksjon de bruker på PT-bladene. Det svarte på bladet er glødeskall (oksid) fra varmvalsing og herding. Rett under dette vil stålet være avkulla, altså at karbonet som gir hardheten i stålet har diffundert ut. Du må fjerne det svarte og så slipe bort rundt 0,2-0,3 mm for å fjerne det avkulla sjiktet. Nå er det feil å si at det avkulla sjikt har en bestemt hardhet. Dette området vil være mykere helt ytterst og ha en gradvis økning av hardhet til man kommer inn til området som ikke har noe avkulling. Dette kommer ikke så godt frem med HRC siden den måler relativt dypt, og man måler både avkullinga og noe av stålet som ikke er det.
  10. Som nevnt kan man få forskjell i hardhet ved induksjonsherding selv om man prøver å herde hele bladet. Jeg er ganske sikker på at modellene vi snakker om he rikke har some herda egg som PT-serien. Det kan også være at de er herda likt som skramaen, og da i prinsipp er gjennomherda, men at de snakker om lavere hardhet på overflaten fra avkulling. Avkulling skjer under varmvalsing og herding av stålet og vil i hovedsak være der stålet har full tykkelse (rett under det svarte belegget). Avkullingen bør ikke være mer enn 0,2-0,3 mm dypt. Induksjonsherding er som regel ikke så bra som konvensjonell herding, siden man har mindre kontroll på prosessen og man bruker mye kortere holdetid og høyere temperatur.
  11. Nå mener jeg at Laurin Metalli lager både Terävä og Sissippuuko (som tidligere ble smidd av Fiskars), så stål og herding er nok helt likt. Nå er det ikke sikkert disse er spesifikt soneherda. Laurin har noen soneherda blader der eggen er herda hardere enn ryggen også (Lauri PT), og der ser man et skille på eggen. Hardhetsforskjellen i Terävä mistenker jeg kommer fra induksjonsherding, som kan bli påvirka i dybden avhengig av frekvensen man bruker.
  12. Magnacut er opphypet ja. Det er veldig likt RWL-34 i mekaniske egenskaper og korrosjonsmotstand, men magnacut har en stor bakdel som er at den krever høyere herdetemperatur. Her må man typisk over 1100 C, som gir hurtig kornvekst og avkulling, så det vil bli større spredning i kvaluteten på herdinga av disse. Det er litt spekter i den gruppen, men de har mye til felles, da spesielt lav slagseighet som igjen begrenser bruken.
  13. Ingen grunn til å nevne magnacut spesielt siden det ikke har noen unike egenskaper, men er omtrent som RWL-34, og går i kategorien "Rustfrie stål med høyt karboninnhold". ;)
  14. Det går greit å bore i herda stål. Du trenger en god søylebormaskin, og så må du slipe om et betongbor med hardmetall skjær. Det holder å slipe fronten på boret, så den får skarpe kanter på skjæra. Bor med lav hastighet, litt olje og høyt trykk.
  15. Hardheten skal ligge på det samme som VG10. Det er ellers samme karboninnhold med noen mindre krom og molybden enn VG10, så korrosjonsmotstanden er noe dårligere for VG7 enn VG10. Ellers er de så like at det er tvilsomt noen nevneverdig forskjell i eggholdbarhet og seighet mellom de to.
×
×
  • Create New...